Gjennom millioner av år med evolusjon, erosjon og konversasjon har naturen klart å utvikle en fantastisk balanse mellom rovdyr og byttedyr, mellom planter og nedbrytere, mellom innfødte fra Valdres og utlendinger fra Hamar.
Denne finjusterte balansen i naturen har også sørget for at det ikke har vært mulig for svake landslag å vinne verdensmesterskapet i fotball, eller for enkeltindivider å vinne prestisjetunge mesterskap mange år på rad.
Klimaendringene har forstyrret denne viktige balansen i naturen. Nå har det for eksempel blitt allment akseptert å se på programmer som Åndenes makt, og i enkelte miljøer er det faktisk mulig å bedrive diktanalyse uten å bli sosialt utstøtt. Klimaskeptikere har fram til nå hardnakket hevdet at klimaendringene skyldes tilfeldigheter og naturlige variasjoner. Klimaforskere over hele verden har derfor i flere år lett etter en hendelse som kan bevise at klimaendringene er menneskeskapte. Gleden var derfor stor da de fant denne hendelsen i form av Valdres Hexahtlon-mesterskapet. Forskerne hadde via tvilsomme nettsider snappet opp rykter om at det foregikk mye merkelige ting under dette mesterskapet langt oppe i nord. Etter intens forskning med påfølgende debatter og vitenskapelige artikler, ble det enighet blant forskerne om følgende tabell:
Denne finjusterte balansen i naturen har også sørget for at det ikke har vært mulig for svake landslag å vinne verdensmesterskapet i fotball, eller for enkeltindivider å vinne prestisjetunge mesterskap mange år på rad.
Klimaendringene har forstyrret denne viktige balansen i naturen. Nå har det for eksempel blitt allment akseptert å se på programmer som Åndenes makt, og i enkelte miljøer er det faktisk mulig å bedrive diktanalyse uten å bli sosialt utstøtt. Klimaskeptikere har fram til nå hardnakket hevdet at klimaendringene skyldes tilfeldigheter og naturlige variasjoner. Klimaforskere over hele verden har derfor i flere år lett etter en hendelse som kan bevise at klimaendringene er menneskeskapte. Gleden var derfor stor da de fant denne hendelsen i form av Valdres Hexahtlon-mesterskapet. Forskerne hadde via tvilsomme nettsider snappet opp rykter om at det foregikk mye merkelige ting under dette mesterskapet langt oppe i nord. Etter intens forskning med påfølgende debatter og vitenskapelige artikler, ble det enighet blant forskerne om følgende tabell:
Oppegående lesere (som vi antar utgjør et betydelig flertall av våre lesere), har muligens allerede gjettet hvor dette bærer. For herreklassen nøyer vi oss derfor med å presentere resultatene for topp 5:
- Stian Ulberg, 01:54:18
- Knut Westerbø, 02:05:00
- Andreas Møller, 02:15:22
- Sindre Balstad, 02:22:25
- Erlend Pedersen, 02:23:33
Stian løfter pokalen før han snur seg mot den imponerte delen av publikummet, som var alle sammen, så det tok litt tid å snu seg.
Stor spenning i kvinneklassen
Kampen om pokalen i kvinneklassen fortjener noe mer omtale, for denne kampen ble intens og meget spennende. Mesterskapet ble innledet med en artig øvelse hvor deltakerne fikk testet sine taktiske ferdigheter. Hver deltaker fikk utdelt 35 små kuler med beskjed om å gjemme et valgfritt antall av disse kulene i knyttneven. Den deltakeren med færrest kuler i hånda røk ut og fikk dermed sisteplassen i den påfølgende jaktstarten. Dette gjentok seg fortløpende til det kun sto igjen én deltaker med gjenværende kuler.
Kampen om pokalen i kvinneklassen fortjener noe mer omtale, for denne kampen ble intens og meget spennende. Mesterskapet ble innledet med en artig øvelse hvor deltakerne fikk testet sine taktiske ferdigheter. Hver deltaker fikk utdelt 35 små kuler med beskjed om å gjemme et valgfritt antall av disse kulene i knyttneven. Den deltakeren med færrest kuler i hånda røk ut og fikk dermed sisteplassen i den påfølgende jaktstarten. Dette gjentok seg fortløpende til det kun sto igjen én deltaker med gjenværende kuler.
Anniken var beste jente under den taktiske øvelsen, men det var Håvard Døvre som vant øvelsen.
Regjerende mester Silje fikk et dårlig utgangspunkt under den taktiske øvelsen og var derfor siste jente ut under den påfølgende jaktstarten. Imidlertid tråkket hun voldsomt til under sykkeletappen. Hun klarte å jobbe seg opp til en foreløpig 2.plass under sykkeletappen, og var rett bak ledende Anniken Dygd Kvisgaard inn til den obligatoriske pausen. Det å kalle det en pause er kanskje å ta noe i, da jentene måtte gjennom styrkeøvelser i form av push-ups og sit-ups som gav fratrekk i pausetida. Tanken bak dette er at man da unngår den hyggelige småpratingen, den unødvendige avslappingen og de tilfeldige vennskapene som ellers lett kunne oppstå under pausetida.
Det var nykommeren Mia Nordbø Møller som imponerte mest under styrkeøvelsen. Dette resulterte i at hun gikk ut likt med Anniken til del 2 av sykkel-etappen. Her knivet de skulder mot skulder gjennom hele sykkelrunden. De fortsatte knivingen også under den påfølgende svømme-etappen. Det var først under løpsetappen det ble en luke mellom jentene. Dette skyldtes taktiske valg i de innlagte postene under løpsetappen. Postene dannet grunnlaget for antall skudd deltakerne kunne disponere på den avsluttende luftgeværøvelsen. Postene besto av festlige tester for hukommelse, hoderegning, tre-klatring, bakkeløp og kettlebell-heising.
Anniken gjennomførte alle postene for å få maksimalt antall skudd, mens Mia gamblet ved å kun gjennomføre 3 av 5 poster. Mia hadde derfor en ledelse på Anniken inn til den avsluttende skyteøvelsen. Her måtte deltakerne klare fem treff stående med luftgevær – hvis ikke ventet våte og tøffe strafferunder. Med kun 6 skudd disponibelt, ble det dessverre 4 tunge strafferunder på Mia. Anniken hadde 10 kuler til disposisjon, men hun var avhengig av å skyte raskt og treffsikkert hvis dette skulle bli seier.
Det kan virke pussig og nesten arrangert, men mens Anniken ladet geværet for å få ned den siste blinken, la Mia ut på sin siste strafferunde. Dette er parallellitet og spenning på sitt beste og tilskuerne var privilegerte som fikk ta del i det. Fantastiske og usannsynlige ting skjer samtidig hele tiden, men vi får stort sett ikke vite noe om det. Det foregår i det skjulte. Men akkurat dette tilfellet fikk vi sett dramaet på nært hold, noe som gledet selv de mest innbitte og kyniske tilskuerne.
Det å treffe en liten blink fra stående posisjon med krampe i begge beina og med visshet om at seieren glipper ved bomskudd, er ikke så enkelt som det umiddelbart kan virke som. Anniken tok et langt magadrag og løftet geværet opp i posisjon. Hun siktet lenge, men ingen skudd ble trukket av. Hun tok ned geværet for å roe ned krampene. Det var tydelig at dette var veldig vanskelig for Anniken, men hun visste at det ikke var noen som påsto at det ikke var vanskelig å gjøre vanskelige ting.
Anniken kunne i øyekroken se at Mia snart var ferdig med sin siste strafferunde og at hun nærmet seg målstreken. Det fikk bære eller briste. Hun løftet raskt opp geværet og trakk av da hun så noe som kunne ligne på en blink i siktet. Av den umiddelbare jubelen blant publikum forsto hun at blinken var nede. Hun la raskt fra seg våpenet og løp mot brua hvor pokalen sto. Mia var rett bak henne, men hun rakk ikke fram før Anniken hevet pokalen over hodet som det sømmer seg for en Hexathlon-mester.
Regjerende mester Silje fikk et dårlig utgangspunkt under den taktiske øvelsen og var derfor siste jente ut under den påfølgende jaktstarten. Imidlertid tråkket hun voldsomt til under sykkeletappen. Hun klarte å jobbe seg opp til en foreløpig 2.plass under sykkeletappen, og var rett bak ledende Anniken Dygd Kvisgaard inn til den obligatoriske pausen. Det å kalle det en pause er kanskje å ta noe i, da jentene måtte gjennom styrkeøvelser i form av push-ups og sit-ups som gav fratrekk i pausetida. Tanken bak dette er at man da unngår den hyggelige småpratingen, den unødvendige avslappingen og de tilfeldige vennskapene som ellers lett kunne oppstå under pausetida.
Det var nykommeren Mia Nordbø Møller som imponerte mest under styrkeøvelsen. Dette resulterte i at hun gikk ut likt med Anniken til del 2 av sykkel-etappen. Her knivet de skulder mot skulder gjennom hele sykkelrunden. De fortsatte knivingen også under den påfølgende svømme-etappen. Det var først under løpsetappen det ble en luke mellom jentene. Dette skyldtes taktiske valg i de innlagte postene under løpsetappen. Postene dannet grunnlaget for antall skudd deltakerne kunne disponere på den avsluttende luftgeværøvelsen. Postene besto av festlige tester for hukommelse, hoderegning, tre-klatring, bakkeløp og kettlebell-heising.
Anniken gjennomførte alle postene for å få maksimalt antall skudd, mens Mia gamblet ved å kun gjennomføre 3 av 5 poster. Mia hadde derfor en ledelse på Anniken inn til den avsluttende skyteøvelsen. Her måtte deltakerne klare fem treff stående med luftgevær – hvis ikke ventet våte og tøffe strafferunder. Med kun 6 skudd disponibelt, ble det dessverre 4 tunge strafferunder på Mia. Anniken hadde 10 kuler til disposisjon, men hun var avhengig av å skyte raskt og treffsikkert hvis dette skulle bli seier.
Det kan virke pussig og nesten arrangert, men mens Anniken ladet geværet for å få ned den siste blinken, la Mia ut på sin siste strafferunde. Dette er parallellitet og spenning på sitt beste og tilskuerne var privilegerte som fikk ta del i det. Fantastiske og usannsynlige ting skjer samtidig hele tiden, men vi får stort sett ikke vite noe om det. Det foregår i det skjulte. Men akkurat dette tilfellet fikk vi sett dramaet på nært hold, noe som gledet selv de mest innbitte og kyniske tilskuerne.
Det å treffe en liten blink fra stående posisjon med krampe i begge beina og med visshet om at seieren glipper ved bomskudd, er ikke så enkelt som det umiddelbart kan virke som. Anniken tok et langt magadrag og løftet geværet opp i posisjon. Hun siktet lenge, men ingen skudd ble trukket av. Hun tok ned geværet for å roe ned krampene. Det var tydelig at dette var veldig vanskelig for Anniken, men hun visste at det ikke var noen som påsto at det ikke var vanskelig å gjøre vanskelige ting.
Anniken kunne i øyekroken se at Mia snart var ferdig med sin siste strafferunde og at hun nærmet seg målstreken. Det fikk bære eller briste. Hun løftet raskt opp geværet og trakk av da hun så noe som kunne ligne på en blink i siktet. Av den umiddelbare jubelen blant publikum forsto hun at blinken var nede. Hun la raskt fra seg våpenet og løp mot brua hvor pokalen sto. Mia var rett bak henne, men hun rakk ikke fram før Anniken hevet pokalen over hodet som det sømmer seg for en Hexathlon-mester.
En glad Anniken løfter pokalen og kjenner på den gode følelsen man kan få når man har gjort et ærlig og redelig dagsverk.
Resultater topp 3 i kvinneklassen
Resultater topp 3 i kvinneklassen
- Anniken Dygd Kvisgaard, 02:07:26
- Mia Nordbø Møller, 02:08:47
- Silje Ulberg, 02:12:00
Bilde fra banketten, rett før Erlend serverte noen legendarisk gode burgere.